Transcript
OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak. Bakgrunn Fylkesmannen i Nordland (FMNO) har kommet med en «Samordnet uttalelse med innsigelse Reguleringsplan Revisjon av detaljregulering E6 Illhøllia Tjæraskaret Rana». Dette er en felles uttalelse med NVE. Selve innsigelsen fra NVE går på flomfare og geoteknikk/skredfare i forbindelse med etablering av fylling. FMNO har i tillegg kommet med planfaglige råd angående fyllingens påvirkning på Ranelva som nasjonalt laksevassdrag, samt konsekvens for potensielle gode gyte- og oppvekstområder for laks og sjøørret. Sweco med sin spisskompetanse på fisk og tiltak i vassdrag er engasjert for å gjøre en vurdering av områdets verdi for anadrom fisk, samt komme med forslag til kompenserende tiltak. Naturforvalter Ole Kristian Haug Bjølstad gjennomførte 3. august 2016 en befaring av det aktuelle området for fylling. Uttalelsen fra FMNO er en grundig gjennomgang av beskyttelsesregimet rundt nasjonale laksevassdrag og hva dette innebærer. Det refereres også til en rapport fra Kanstad Hansen (2012), som inneholder en kartlegging av substrat (bonitering) av bl.a. den aktuelle strekningen av Ranelva. Denne er tatt hensyn til og kommentert under vår vurdering av området. Vurdering av egnethet for gyting For at et område skal ha potensial som godt gytehabitat er det flere faktorer som må være på plass. Riktig kombinasjon av bunnforhold (substratsammensetning) og hydrauliske forhold (i denne sammenheng vanndyp og vannhastighet) vil samlet gi forhold som er egnet for gyting. Potensielle gyteområder vil ha dominerende substrat på størrelse 2-12 cm i diameter, og vannhastigheten er 0,2-1 m/s. Kanstad Hansen (2012) karakteriserer hele strekningen fra Storforshei og ned til Ildhølen som dårlig egent for laks, men at det stedvis finnes egnete områder for gyting og oppvekst. Et av områdene som trekkes ut som mest egnet er den delen av elva hvor fyllingen planlegges. Figur 1 viser et kartutsnitt fra rapporten hvor området for planlagt fylling er registrert som egent for gyting og planting av rogn. 1 (6) 14 Sweco Norge AS Figur 1 Kartet viser at området for planlagt fylling (gul ellipse) er markert som aktuelt gyte-/planteområde (Kanstad Hansen 2012). Egen befaring bekrefter at området framstår som svært godt egnet, og støtter vurderingene fra Kanstad Hansen (2012). Strekningen skiller seg tydelig ut fra andre områder av elva, da det er et betydelig innsalg av grovere substrat. Spesielt er innslaget av stor stein betydelig, noe som delvis skylles gamle ras fra lia ovenfor, men også sprengstein fra dagens veifylling (figur 2). Disse store steinene er med å gi varierte strømforhold langs bunnen på hele strekningen, noe som skaper områder med egent strømhastighet for gyting. Spesielt gjelder dette de første m ut fra elvebredden. 2 (6) Figur 2 Bildet viser dagens veifylling samt flere store steiner ute i elva. Figur 3 viser et areal med godt egnet gytegrus som ligger mellom flere store steiner. Slike egnete gyteplasser er det mange av på strekningen. 3 (6) Figur 3 Bildet viser et område med svært godt gytesubstrat omgitt av en del større steiner. Elva i området har i utgangspunktet for høy strømhastighet til at det er godt egent for gyting. Figur 4 viser et bilde som er tatt fra en utstikker (bune) helt i øvre del avområdet hvor fyllingen er tenkt. Bildet viser at bunen sender hovedstrømmen i elva over mot motsatt bredd. Dette gjør at m av elva ut fra bredden nedstrøms, får lavere strømhastighet enn ute i hovedstrømmen. Dette sammen med innslag av stor stein og egnet substrat for gyting, gjør at potensialet for gyting må sies å være meget godt. 4 (6) Figur 4 Bildet tatt fra utstikker/bune som fører hovedstrømmen mot motsatt bredd. Forslag til kompenserende tiltak Det er ikke tvil om at planlagt fylling vil føre til at et større areal egent gyteområde vil bli beslaglagt. Iom at dette er et nasjonalt laksevassdrag og beskyttelsesregimet dette medfører jmf. uttalelse fra FMNO, må det gjøres tiltak. Det er foreslått kompenserende tiltak som vil sørge for at situasjonen blir like bra eller bedre når den nye fyllingen er etablert. Vedlegg 1 og 2 viser prinsippskisser for hvordan vi forslår å sikre at området får samme verdi etter at ny fylling er etablert. Tiltakene går i hovedsak på å reetablere dagens situasjon utenfor den nye fyllingen. Toppmassene med gytegrus og stor stein blir flyttet utenfor ny fylling og det vil det tilføres mer stor stein. Dette gjelder både i området hvor det i dag ligger stor stein, men også et stykke opp og nedstrøms fyllingen. Bunen som er beskrevet tidligere i notatet må forlenges noe, slik at den får samme funksjon som i dag. Skulle det bli behov for tilførsel av mer egnet gytegrus vil også dette bli gjennomført. 5 (6) Oppsummering - Området hvor fyllingen er planlagt har stor verdi som potensielt gyteområde for anadrom fisk, og det må gjøres tiltak for å beholde denne verdien. - Foreslåtte kompenserende tiltak vil sørge for at situasjonen blir like god eller bedre enn den er i dag, og gjennom dette vil reguleringsplanen imøtekomme uttalelse fra FMNO. 6 (6) BILDET VISER DAGENS SITUASJON MED FLERE GRUPPER MED STØRRE STEIN. DET ER VIKTIG AT FOTEN AV FYLLINGEN IKKE FREMSTÅR SOM EN RETT LINJE TOPPLAGET MED STØRRE STEIN OG GYTEGRUS FLYTTES UTENFOR FYLLINGSFOTEN FOR REETABLERING AV GYTEOMRÅDET. I TILLEGG VIL DET TILFØRES MER STOR STEIN FOR Å GJØRE FORHOLDENE ENNÅ BEDRE MED TANKE PÅ SKJUL FOR UNG FISK. BILDET VISER DAGENS SITUASJON HVOR BUNEN SOM STIKKER UT FRA LAND FØRER HOVEDSTRØMMEN MOT MOTSATT BREDDE. DETTE MÅ GJENSKAPES ETTER FYLLING ER ETABLERT. DET ER VIKTIG OG LEGGE TILRETTE FOR REVEGETERING AV KANTSONE VARIERENDE FALL OG FYLLINGSFOT FYLLINGEN KAN GJERNE VÆRE NOE URYDDIG I FOTEN, DA DETTE SKAPER GODT SKJUL FOR UNGFISK. VAR. DET VIL BLI LAGT UT GRUPPER AV STØRRE STEIN FOR Å SKAPE SKJUL OG VARIERTE STRØM FORHOLD. DAGENS TOPPLAG FLYTTET UT.
